Søndag kveld dro moder'n og jeg på revy. Ikke en sånn storslått revy som settes opp på Klubben eller Oseberg "kulturhus", men en sånn lokal en. Grunnen til at vi dro var vel sant å si at det var naboen som var en av drivkreftene bak prosjektet, han stod for 13 av 26 tekster denne kvelden. Dattera hadde han også lurt med, og nevøen styrte lyd og en venninne av dattera styrte lys. Skuespillerne varierte fra dem som hadde litt erfaring til dem som knapt hadde stått på en scene før. Programmet var trykket helt uten reklame. Dette var et såkalt ikke-kommersielt prosjekt. Lokalet hadde kapasitet til å huse 60 tilskuere og jeg vil anslå at det var rundt 40 stykker der, men godt og varmt blei det for det! Lydmannen hadde sitt svare strev med å holde lydutstyret kaldt nok til å servere oss lyd fra myggene. Selv om vår forestilling var den siste som ble holdt, var det allikevel en "premiere" - nr. 2. Før det hadde de holdt urpremiere 1 og 2 og premiere 1. I løpet av kvelden fikk vi servert alt fra "Roar i bua" og nudist-Samer til harselering med eldreomsorgen. Naboen er østfolding, så litt Fredrikstad fotballklubb-patriotisme fikk vi også slengt over oss. Når publikum var blitt gode og varme fikk også vi lov til å være med og synge litt: We Shall Overcome. Som antydet tidligere var kanskje ikke dette den mest profesjonelle oppsetningen, men det var kanskje den koseligste jeg har vært på. Varm og inkluderende. Poenget med hele prosjektet var vel egentlig at Tønsberg skulle få en egen sommerrevy, som kontrast til alle de tilreisende aktørene. Jeg tror det ga mersmak, for naboen prater allerede om neste år. Jeg kommer tilbake da!
(Plassering av bilder i tekstene her på blogspot viser seg å være av den heller tilfeldige sorten, men etter litt eksperimentering (les: vill trykking) ble resultatet som over.)
1 kommentar:
Men i alle dager, det er gamle klassekamerater som setter opp revy jo.
Hadde jeg bare visst det i sommer..
Legg inn en kommentar